Fra Hurum kommune
v/IT-leder John Sandtorv
Prestegårdsalléen 4
3490 Klokkarstua
Telefon +47 32 79 71 00

Dato: Hurum kommune, 13. November 2007

Til Fornyings- og administrasjonsdepartementet
v/Christer Gundersen
Postboks 8004 Dep,
NO-0030 Oslo

Prosjektsøknad for videreutvikling av Skolelinux

Dette er en prosjektsøknad for å videreføre utviklingen i Skolelinux-prosjektet. Søknaden er skrevet i henhold til utlysningen av «Prosjektstøtte for fri programvare i 2007» fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Arbeidet går på alt fra oversetting av brukerprogrammer og videreutvikling av Skolelinux til å samarbeid med andre frie utviklere, samt bidra til kunnskapsutveksling mellom IKT-kontakter på skoler, driftsmiljøer og brukere. Vi søker om 500.000 kroner.

Se utlysningen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/IT-politikk__eNorge/-Prosjektstotte-for-fri-programvare-i-20.html?id=482319

Denne søknaden er sendt av Hurum kommune i samarbeide med Universitetet i Agder. Hensikten er å sikre økonomisk støtte til utviklersamlinger for videreutvikling av Skolelinux i samarbeide med Fri programvare i skolen (FRISK).

FRISK har siden opprettelsen i 2001 arbeidet med å lage fri programvare for norsk skolen. Hovedfokus er på oversettelse, utvikling og dokumentasjon av Skolelinux, OpenOffice.org og annen fri programvare. Prosjektet har tilrettelagt erfaringsdeling og opplegg for realistisk innføring av fri programvare i skolen. Oppstarten av Skolelinux-prosjektet i 2001 var den direkte årsaken til at FRISK ble etablert.

Skolelinux har bidratt som en pionerer for å fremme godt norsk språk i dataprogrammer. Veiskiltene på den elektroniske landeveien må være på et språk folk forstår. Mange program er oversatt til nynorsk og nord-samisk der de kommersielle kreftene har sviktet. Satsingen på nynorsk var et resultat av dyktig arbeide startet av Gaute Hvoslef Kvalnes. Egenhendig oversatte han skrivebordsmiljøet KDE til nynorsk, et arbeide som organiseres av FRISK i dag. Gaute med flere fortsatte med oversetting av OpenOffice.org til norsk, noe som i 2006 ble belønnet med Rosings språkpris og NUUG-prisen. Man kan ikke undervurdere det kontinuerlige arbeidet med oversettelse av fri programvare. Det kommer stadig ny versjoner. Utviklersamlinger er helt avgjørende for fortsatt oversettelse og språkvask til nynorsk, bokmål og nord-samisk.

http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197,10201,10208&id=1908
http://www.sprakrad.no/Aktuelt/Rosings_spraakpris/

Det hører med at 95 % av arbeidet som gjøres i regi av Skolelinux gjenbrukes av andre. F.eks. brukes oversettelsene fra Skolelinux i SuSE Linux fra Novell, RedHat og Ubuntu. Arbeide fra Skolelinux brukes også i FreeBSD og fri programvare som brukes på Mac og Windows. Totalt sett er det 150 aktive bidragsytere i Skolelinux-prosjektet. Det deltar alt fra 10 til 60 personer på utviklersamlinger i regi av FRISK. Vi har organisert over 30 utviklersamlinger i Norge siden starten i 2001. Av og til inviteres også to--tre gjester fra utlandet, så lenge økonomien tillater det. Dette bidrar til mer effektivt vedlikehold av programvaren vi lager, eller videreutvikler.

I løpet av 2003 ble det mer og mer vanlig at også IKT-veiledere deltok på utviklersamlingene. På den måten bidrar man til reell brukermedvirkning og får direkte innflytelse på utviklingen. Dette er mulig fordi programvaren er fri og at skolefolk treffer utviklerne personlig. På samlingene skjer det også en unik kunnskapsdeling der skolefolk deler hverdagslige problemer og muligheter med IKT i skolen. Driftsfolk kommer hjem etter en samling og vet løsningen på et problem de kan ha slitt med i ukesvis. Løsningen er ofte triviell, men med IKT-systemer kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte.

Siden starten har det kommet til flere som bidrar til Skolelinux-dugnaden. Blant organisasjonene som bidrar er stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, Norwegian Unix User Group, NTNU Skolehjelpen og en rekke Linux-brukergrupper i hele landet. Flere høgskoler og universiteter bidrar også. Det handler også om å bidra med et utviklermiljø for studentgrupper. Til nå har hele 15 prosjekter studentgrupper gjennomført hovedprosjekt. Rosings studentpris i 2006 gikk til Bjørn Erik Nilsen og Fredrik Berg Kjølstad for prosjektet Stopmotion. Studentprosjektet ble ledet av Herman Robak i Skolelinux-prosjektet.

Prosjektaktiviteter

Vi søker å avholde sju utviklersamlinger i 2008. Alle samlingene vil skje på skoler eller universiteter Skolelinux samarbeider med. Alle samlingene har norsk fokus med unntak av en samling med fokus på internasjonale samarbeidsprosjekter. Hovedtema for de sju samlingene vil være:

1. Studentprosjekter med fri programvare
2. Skreddersydde Debian-distribusjoner
3. Oversettelse og språkvask av fri programvare
4. Sentralisert drift og utrulling av store Skolelinux-installasjoner
5. Oppsummering av studentprosjekter med fri programvare
6. Internasjonal samling med skoleprosjekt i andre land (som organiseres på Universitetet i Agder)
7. Kompetansedeling og dokumentasjon

Vi tar forbehold om endringer i rekkefølgen på de aktuelle samlingene.

Som oversikten over samlingene viser, vil det bli arrangert en internasjonal konferanse med utviklere, skolefolk og utdanningsmyndigheter fra Norge og andre land. Det er et klart ønske fra utdanningsmyndighetene i andre land er å lære av arbeidet med Skolelinux i Norge. Samtidig har IKT-ansvarlige i norske kommuner mye og lære av den store utrullingen av GNU/Linux-systemer som har skjedd i Spania og andre land. For Skolelinux sin del vil en internasjonal samling bidra til å forankre løsningen og å utvikle den mer effektivt. Universitetet i Agder har tidligere erfaring med store internasjonale samlinger, bl.a. som arrangør av GUADEC i 2004.

Det er flere viktige prosjektaktiviteter i Skolelinux:

• Drift og vedlikehold av tjenermaskiner for systemutvikling, oversettelse og dokumentasjon

• Deltagelse på utviklersamlinger i andre prosjekter som er avgjørende for Skolelinux – som Debian, LTSP.org, OpenOffice.org, KDE og Gnome.

• Organisatoriske kostnader til regnskapsførsel, styremøter og representasjon

Organiseringen av utviklersamlingene er den største kostnaden FRISK har; men kostnadene til tjenermaskiner og vedlikehold, representasjon og organisatoriske kostnader utgjør også en hel del.

Standarder

Vi kan ikke komme på steder der Skolelinux ikke følger åpne standarder. Det vanlige er at alle utviklerverktøy og systemer følger åpne standarder der de finnes. Vi snakker om ISO-standarder, Ecma-standarder, Linux Standard Base og standardformater for elektroniske dokumenter og e-post. Det er dette som gjør at programvare som prosjektet oversetter, tilpasser eller videreutvikler kan brukes på Linux, FreeBSD, Mac og Windows.

Målgruppen

Programvaren i Skolelinux er i hovedsak myntet på skolen, men også på IKT-kontakter og driftsansvarlige. Hensikten er å gi elevene tilgang til Internett og pedagogisk programvare på eget morsmål. Samtidig skal systemene være rimelige å innføre og eie, da kan man også øke levetiden på utstyret med mange år.

Det er også en betydelig innsats som gjøres av studenter for å utvikle programvaren. Dette i tillegg til frivillige og profesjonelle utviklere som bidrar til Skolelinux. Også disse gruppene er en viktig målgruppe for prosjektet, da de bruker utviklerverktøy for å tilrettelegge programsystemene for skolen. Målgruppen for Skolelinux-prosjektet er derfor tredelt:

1. Frivillige og profesjonelle utviklere og oversettere av fri programvare
2. IKT-kontakter, skoleledere og brukere av Skolelinux
3. Studenter og veiledere i studentprosjekt eller i Bachelor- og Master-oppgaver

Lisensiering

Alt vi lager i Skolelinux lisensieres under GNU General Public License. Men Skolelinux utvikler også programvare som bygger på andre frie lisenser, og da videreføres originallisensen. Skolelinux-prosjektet jobber også aktivt sammen med utviklerne av KDE, Gnome og andre kjente prosjekter for å tilbakeføre oversettelser, feilrettelser og lignende. Når man laster ned en DVD med den siste stabile utgaven av Skolelinux får man også med all kildekoden i prosjektet, og programvaren er klar til installasjon på både i386-plattformen, Power PC og AMD64.

Organisering

Skolelinux lages av frivillige med ulik bakgrunn, men også profesjonelle informatikere og språkfolk. Alle samarbeider frivillig i et internasjonalt nettverk av såvel enkeltmennesker som både små og store bedrifter. Skolelinux har sterke relasjoner til Internett-miljøer med solid kompetanse og tilknytninger til omverdenen, som ikke er vanlig i en fylkeskommune eller en kommunestab. Ved at Skolelinux samarbeider med høgskoler og universiteter får man en organisatorisk fleksibilitet som passer prosjektet. Samtidig er det enklere å samarbeide med kommuner og fylkeskommuner når man kan dele kunnskapene og være med på arbeidet.

Skolelinux-prosjektet ledes av styrelederen i FRISK. Lederen velges demokratisk blant medlemmene på den årlige generalforsamlingen. Dette var nytt av 2006. Dagens styreleder er Anders Kringstad. FRISK er administrativt ansvarlig for å gjennomføre arbeid i Skolelinux-prosjektet, et ansvar som er nedfelt i organisasjonens vedtekter.

Stiftelsen SLX Debian Labs garanterer for inntektssiden til FRISK innenfor bestemte rammer. Det betyr at økonomiske bidrag til FRISK må sendes stiftelsen SLX Debian Labs. Dette er regulert av en avtale som reforhandles årlig. Se hjemmesiden til SLX Debian Labs for donasjoner til Skolelinux-prosjektet og aktuelle avtaler: http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/

Kommuner og fylkeskommuner som bruker Skolelinux vil ha IKT-ansvarlige som deltar på Skolelinux-samlinger osv. De gir også innspill til FRISK om hva skolene trenger og hvilke prioriteringer som er viktige. Siden flere kommuner låner ut skoler til utviklersamlinger er det naturlig at de også søker om prosjektstøtte til videreutvikling av Skolelinux. Den praktiske organiseringen av midlene vil skje gjennom stiftelsen SLX Debian Labs.

Prosjektdeltakelse

Prosjekt-arbeidet utføres gjennom frivillig innsats fra prosjekt-deltakere spredt over hele verden. For tiden teller prosjektet i overkant av 150 bidragsytere i form av utvikling, feilretting, test og generell produksjon. Prosjekt-deltakerne kommer fra ulike lag av samfunnet i Norge, blant annet universitets- og høgskole-miljøene, skoleverket ellers, forskningsavdelinger i offentlig sektor, private bedrifters ansatte og en rekke tilsvarende utenlandske enheter. Arbeidet utføres av privatpersoner på frivillig basis, men også fra ansatt i selskaper der ledelsen ser det som positivt å bidra til Skolelinux. Følgende kommuner, universitet og organisasjoner vil bistå med gjennomføring av utviklersamlinger.

• Hurum kommune ved IT-leder John Sandtorv – tlf.: +47 32 79 71 00
• Kongsvinger kommune ved prosjektleder Trond Mæhlum – tlf: +47 62 80 80 00
• Universitetet i Agder ved Mikael Snaprud tlf.: +47 37 25 33 23
• Skolelinux-prosjektet i Norge ved FRISK – tlf.: +47 932 82 137
• Skolelinux-prosjektet i Tyskland, Frankrike og Spania.
• Utdanningsmyndigheter i delstaten Indiana (USA) samt andre land.

Listen vil helt sikkert inkludere flere når 2008 er omme. Ettersom flere kommuner sentraldrifter Skolelinux på flere eller alle skolene, ser de en fordel av å huse en Skolelinux utviklersamling.

Kostnadsplan og søknadsbeløp

Kostnadene for hver utviklersamling varierer fra 10.000 til 100.000 kroner, avhengig av om man har 10 eller 60 deltagere. Norge er et langstrakt land. Organiserer vi en samling i Oslo er det lave eller ingen reisekostnader for de som bor i der. En flybillett fra Hammerfest i Finnmark til Oslo kan fort koste nærmere 8.000 kroner. Dette gjør at reisebudsjettet vil være fleksiblet i forhold til hvor utviklersamlinger arrangers, og hvor folk reiser fra.

I 2005 var den gjennomsnittlige kostnaden for utviklersamlinger på mellom 30.000 og 40.000 kroner. Da overnatter utviklere og oversettere hos venner og kjente, eller på madrasser i gymsalen på skolen. Når vi planlegger en større internasjonal samling gir det fort en kostnad på 150.000 kroner. Ekstrakostnadene ved en samling der også utenlandske gjester deltar, skyldes økte reisekostnader og overnatting på rimelige hoteller.

FRISK søker om:

Egenfinansiering

Skolelinux finansieres av frivillig, ulønnet arbeidsinnsats fra over 150 aktive utviklere, oversettere og personer som lager dokumentasjon. I tillegg mottar FRISK donasjoner fra stiftelsen SLX Debian Labs, privatpersoner, private foretak og statlige myndigheter. Det at skoler stiller med lokaler til utviklersamlinger er en viktig ressurs for Skolelinux. I 2007 kan det se ut som enkeltpersoner og private bedrifter har donert rundt 80.000 kroner til FRISK gjennom SLX Debian Labs. I tillegg kommer støtten fra SLX Debian Labs.

Vanligvis jobber en utvikler effektivt i tilsammen 16–20 timer på en utviklersamling som går over en helg (fra fredag til søndag). Med 10 deltagere snakker vi om minst 160 timers arbeidsinnsats. Med i snitt 25 utviklere som arbeider 16 timer hver på 7 utviklersamlinger, snakker vi fort om 2.800 timer. Denne innsatsen ville ha kostet 2,2 millioner kroner om man skulle ha kjøpt arbeidsinnsatsen til 800 kroner timen, en innsats Skolelinux-utviklere donerer til felleskapet.

Arbeidsinnsatsen strekker seg betydelig lengre enn utviklersamlinger. Mange deltar ikke på utviklersamlinger, men bidrar med utvikling over Internett. Erfaringer over seks år viser at folk bidrar vesentlig mer under og rett etter utviklersamlinger. Deretter roer aktiviteten seg noe – til det når en aktivitetstopp rundt neste samling. Det er vanskelig å anslå arbeidsinnsatsen over Internett siden vi ikke har laget oversikt over volumet av innsjekkinger i versjonssystemet. Men vi vet med sikkerhet at aktiviteten mellom utviklersamlinger vanligvis overgår innsatsen på utviklersamlinger. Vi har også erfart at kombinasjonen av utviklersamlinger og utvikling på Internett driver Skolelinux-prosjektet framover.

Egeninnsats

Tirsdag 13. november 2007

(sign.) IT-leder John Sandtorv i Hurum Kommune